Bruk av spørsmål, interesseprofil og yrker og utdanninger i flyktningtjenester

Det store problemet med karrierevalg når du er ny i et land er at valget ofte tas automatisk, på bakgrunn av heuristikker som er automatiske fremgangsmåter for å ta beslutninger. Et eksempel på dette er at veisøker velger yrker eller utdanninger som de kjenner til fra før, eller yrker eller utdanninger som andre de vet om har valgt. Dette fører til smale karrierevalg i populasjonen flerkulturelle. For å motvirke dette er det viktig å eksponere seg for flere utdanninger/yrker og lære om disse. Karriereverktøy er designet for å gjøre den jobben effektivt og engasjerende for veisøkerne.

Denne eksponerings og læringsprosessen bør helst tas over noe tid fordi læring om utdanninger og yrker over lengre tid fører til et bedre og dypere kunnskapsgrunnlag.

Læringsmål for delene spørsmål, interesseprofil og yrker og utdanninger:

– Kunne RIASEC systemet som et interessekompass for å få et språk på egne interesser og vite retningen på egne interesser

– kunne filtrere frem aktuelle yrker og utdanninger etter egen interessekode

– Kunne bli nysgjerrig på yrker og utdanninger ved å se på bilder (visuell interesseutvikling)

– Kunne finne god karriereinformasjon som gir rask og god læring om yrker og utdanninger

-Kunne reflektere over den karriereinformasjonen opp mot seg selv og vurdere hvor aktuellt et yrke eller en utdanning er.

Slik kan du gjøre det:

Bilder:

Veisøkerne gjennomfører delen «Bilder» for å lage seg sin egen interesseprofil.  (ca 10 min). Her kan veisøkere sitte alene eller i gruppe og hjertemerke aktuelle bilder, om det ikke er en god løsning grunnet, språknivå, digitale ferdigheter, samfunnsforståelse osv kan veileder sitte sammen med veisøker, prate litt om det enkelte bilde og sammen hjertemerke aktuelle. Husk dere kan slutte når som helst og allikevel få en interessekode. Bildescreeningen inneholder 90 bilder, men man kan når som helst slutte, feks etter 30 bilder, om man har hjertemerket 2 eller 3 bilder kommer det opp en interessekode på bakgrunn av det.

Interesseprofil:

Veisøkerne går til delen interesseprofil. Hensikten er at veisøkerne skal vite hva som ligger i de ulike interesseområdene og kunne vite i hvilke av disse interesseområdene egne interesser går. Bruk gjerne linken til mer læring om interesseprofil (RIASEC) som ligger under interessefiguren. Her finner du en video om RIASEC på engelsk og norsk Se her  . RIASEC systemet er det aller viktigste systemet du kan bruke i flerkulturell Karriereveiledning. Det kan sees på som den enkleste måten å forstå bredden i muligheter i landet du kommer til. På samme tid er det et system for å få et språk på og få retningen på egne interesser. Den enkleste varianten av karrierelæring her er at veisøkerne bare ser på teksten på siden og videoen på egen hånd (5 minutter) Men RIASEC er et hovedområde for Karrierelæring som kan utvides så mye man ønsker, Man kan reflektere over innholdet de ulike interessområdene i gruppen osv, Kjøre quiz ved å tippe koden på ulike yrker,  kjøree quiz på interessekoden til kjendiser osv, se hvordan de samme yrkene har ulike koder i samme land,  be mennesker som kjenner en tippe i hvilke retninger en har interesser.

Yrker og utdanninger:

Hensikten med yrker og utdanninger er å sikre at veisøkeren gjennomfører en tilstrekkelig prosess med å eksponere seg for flere yrker og utdanninger enn de man kjenner til fra hjemlandet eller blir kjent med via andre og annen tilfeldig læring. I flerkulturell karriereveiledning kan det være aktuellt å utforske yrker , men også utdanningsveiene som fører til yrket. Ved å eksponere for ulike yrker og lære om disse blir ikke karrierevalget lenger ren automatikk. Om man vet om flere alternativer og innholdet i det er kunnskapsgrunnlaget større og valgene som taes blir bredere og bedre. En metafor på dette kan være kjøp av leilighet. » Når du skal kjøpe deg en leilighet er det lurt å ha sett på flere først. Kompetansen din om leiligheter blir større fordi du har noe å sammenligne med og det blir lettere å vurdere om den er noe for deg og om den er et godt kjøp» Akkurat på samme måte er det med valg av yrke også. Eller kanskje kjøp av bruktbil: » Når du skal kjøpe deg en briktbil er det lurt å ha sett på flere først. Kompetansen din om biler og hva du kan få blir større fordi du har noe å sammenligne med og det blir lettere å vurdere om den er noe for deg og om den er et godt kjøp» Akkurat på samme måte er det med valg av yrke også.

Lær bort yrker og utdanninger til veisøkerne:

Yrker og utdanninger – utforske yrker: oppgaver for veisøkerne

Yrker og utdanninger – Utforske utdanninger:  oppgaver for veisøkerne

Veisøkerne begynner med disse oppgavene i gruppe for å lære seg fremgangsmåten, tidsbruken for å utforske en utdanning/yrke vil fort vekk være minimum 1 time for å få til noe læring som setter seg. Veisøkerne fortsetter derfor med denne prosessen i timene videre. Etter å ha lært fremgangsmåten kan veisøkere som har digitale og språklige ferdigheter på jobbe med sin egen læringsprosess på egenhånd i Karriereverktøy om de har digitale og språklige ferdigheter til å gjøre det.

Veileder følger enkelt med på sin administrasjonsside i Karriereverktøy om den enkelte veisøker hjertemerker 3-5 utdanninger, sjekker om eleven har utforsket de hjertemerkede utdanningene gjennom å samle karriereinformasjon og besvare de læringsoppgavene som er gitt. De veisøkerne som ikke har hjertemerket utdanninger og kan vise til noen læringsprosess kan ha et veiledningsbehov fordi karrierevalget deres mest trolig vil være preget av automatikk siden de ikke har eksponert seg for andre yrker/utdanninger og lært om de. Det er de veisøkerne som  da prioriteres for tettere 1-1 kontakt fordi den generelle karrierelæringen og prosessen i gruppe ikke gir tilstrekkelig utvikling av karrierelæring og Karrierekompetanse.

Når veisøkere utforske utdanninger kan det være viktig å utforske ikke bare utdanningene, men også yrket som utdanningene fører til. Særlig i de tilfellen hvor utdanningene fører til spesifikke yrker som f.eks,  lærerutdanning eller ingeniørutdanning.

For mange av veisøkerne er dette en tilstrekkelig prosess for å gjøre et mer gjennomtenkt valg. Det at veisøkeren har utforsket og lært om flere alternativer fører i seg selv at man velger vekk de dårligste alternativene.

Hvis man feks jobber i introduksjonsprogrammet med Karrierelæring/Karrierekompetanse vil en slik prosess føre til et mye bedre utbytte av en ren karriereveiledningsprosess som feks fylkene skal levere fordi kunnskapsgrunnlaget hos veisøker er på et mye bedre nivå.

Om man ønsker at veisøkerne skal jobbe mer systematisk også med selve valget, kan man bruke «Mitt Valg».

Bruk av Mitt valg i flyktningtjenester

Utfordringen med selve karrierevalget i flerkulturell karriereveiledning er at det er store kulturelle forskjeller i hvordan man tenker rundt karrierevalg og hvordan karrierevalg tas. I vesten er tanken om individet rådende. Selvet er enheten for karrierevalget. Det er individet som gjør karrierevalget. I mange andre kulturer er karrierevalg mer kollektivistiske, det er også andre enheter som avgjør valget, feks familien, landsbyen, samfunnet. Du skal ikke lenger enn til tyskland hvor myndighetene er inne i tidlig alder og råder barnets foreldre om de skal gå et yrkesfaglig eller studiespesialiserende skoleløp, noe som ville vært helt utenkelig i Norge. I en del land har man et sterkt test og ekspertperspektiv inne når det gjelder karrierevalg. Et karrierevalg gjøres da ved at du går til en ekspert, gjerne en psykolog som gjennomfører ulike tester og på bakgrunn av det gir tydelige råd om hva veisøker bør velge. Dette krasjer sterkt med den skandinaviske veiledningstilnærmingen til valg hvor ideen er at veisøker selv skal komme frem til sitt eget valg, gjerne ved hjelp av spørsmål fra en veileder. I mange kulturer er et karrierevalg ikke en reel problemstilling, men tvunget frem av nødvendighet utfra de få mulighetene som finnes i arbeidsmarkedet. I andre land er karrierevalg svært klassedelt. Kulturelle forskjeller i karrierevalg fører til forskjell i forventning til hva karriereveiledning skal være. I Norge er det individet som velger. Derfor er det lurt med eksplisitt utforsking av hvordan karrierevalg foregår foregår i det landet veisøkeren kommer fra og hvordan veisøkeren har tatt karrierevalg tidligere. Om dette også gjøres i gruppe er det en utrolig god måte å se mangfoldet i valgstrategier i ulike kulturer på som gir et godt grunnlag for å jobbe med karrierevalget og som gir veileder den nødvendige forståelse av hvordan veisøker tenker rundt valg. Det er også et nødvendig og godt grunnlag for videre karrierelæring om hvordan gjøre karrierevalg i Norge.

Hvordan gjøre karrierevalg i Norge? Problemet er at de fleste karrierevalg er automatiske. Dette blir enda mer påtrengende når man kommer ny til Norge fordi man har liten kjennskap til samfunnet, arbeidsmarkedet og utdanningsmulighetene. Derfor ser man ofte at når veisøkere blir møtt med den vestlige karriereveiledningen rundt valg uten forutgående karrierelæring om karrierevalg at man kommer opp med kun enkeltstående kriterier feks kun lønn som er viktig. Eller at ingen kriterier er viktige «alt er greit, jeg skal bare ha en jobb» – og veiledningsprosessen stopper opp. Det kan derfor være lurt at veisøkeren bruker tid på å gjøre konkrete vurderinger i fht valget i tillegg til den generelle læringen om ulike utdanningen.  Hvordan gjøre et karrierevalg som er mer preget av gjennomtenkning og refleksjon. Måten mennesker kan gjøre et gjennomtenkt valg på når det er viktig er via vurderingskriterier. Her kan man bruke ulike metaforer, feks som denne: «Tenk at du skal kjøpe deg en leilighet, da vil vurderingskriterier være slike ting som pris, beliggenhet, antall rom, oppussingsbehov osv. I karriereveiledning følger vi samme prinsipp, men det vil være andre kriterier som brukes, for eksempel innhold i jobben, jobbmuligheter, reisevei, arbeidstid, osv.». Det er viktig å tenke at interesser bare sier noe om i hvilke retninger man kan finne aktuelle yrker og utdanninger. Selve valget er dypt personlig og gjøres via personlige vurderingskriterier. Vi kan skille mellom nødvendighetskriterier og +kriterier for karrierevalg. Nødvendighetskriterier er de kriteriene veisøkeren må ta hensyn til for at et valg skal fungere og ikke bli et direkte feilvalg, eksempler på dette kan være språkkrav, utdanningskrav, helseutfordringer, mestring osv. +kriterier er den typen kriterier som veisøkeren er opptatt av, men som ikke er strengt tatt avgjørende, men som vil gjøre valget litt bedre eller litt dårligere. Eksempler på slike kriterier kan være Lønnsnivå i yrket, utviklingsmuligheter, arbeidsmiljø osv.  Mitt valg inneholder en systematisk måte som veisøkeren kan bruke for å gjennomføre et reflektert valg ved bruk av skreddersøm av vurderingskriterier tilpasset den enkelte. Før man bruker Mitt valg så er det mange som finner det nyttig å jobbe med ordsky som metode, snakk med gruppen om hvilke vurderingkriterier de mener bør vurderes før man tar et valg og lag en ordsky av det. Deretter tar du frem læringsressursen «Vurderingskriterium – liste» og gjennomfører karrierelæring og diskusjon rundt hvilke kriterier andre mennesker har funnet det nødvendig å bruk for å gjennomføre et godt valg. Dette gir dybdelæring ved at det tar utgangspunkt i veisøkers førforståelse før videre karrierelæring om temaet skjer.

Læringsmål

– kunne vite hvordan karrierevalg stort sett er automatiske og skjer via heuristikker

– kunne vite at et reflektert karrierevalg skjer via personlige vurderingskriterier

– Vite hvilke vurderingskriterier som er relevante for valg av yrke/jobb

– Vite hvilke vurderingskriterier som er relevante for valg av utdanning

– Kunne avgjøre hvilke vurderingskriterier som er viktig å bruke i eget valg, – både nødvendighetskriterier og +kriterier

-Kunne utforske, avgjøre og begrunne hvor godt et yrke/utdanning passer opp mot et vurderingskriterium

Slik kan du gjøre det.

Gi alle veisøkerne i  tilgang til «Mitt valg» før du går inn i gruppen

Du kan gjerne forhåndsdefinere for hele gruppen hvilke vurderingskriterier e skal bruke. Slik gjør du det: Klikk helt til høyre for gruppen på adm siden, klikk «velg vurderingskriterier» Her kan du velge og skrive inn kriterier du ønsker gruppen skal bruke. Fordelen med det er at det blir lettere for veisøkerne å forstå mitt valg og komme i gang. Selv om du har forhåndsdefinert kriterier for en hel gruppe kan den enkelte veisøker fjerne og legge til egne kriterier

Forhåndsdefiner gjerne disse kriteriene, som gir en kvalitetsikring av veisøkers valg ved at de har vurdert noen helt sentrale kriterier: opptakskrav/karakterkrav, Innhold i utdanningen, fagmestring, liker du jobbene utdanningen kan føre til

Veisøker går til delen Mitt valg

Velge yrke:

Velge utdanning:

Veisøkerne begynner med disse oppgavene i timen for å lære fremgangsmåten for å bruke mitt valg. Tidsbruken her vil være avhengig av hvor lett det er å vurdere, om veisøkerne må snakke med arbeidstakere som har samme type jobb eller studenter som går på studiet etc for å finne ut av temaet. Veisøkerne fortsetter derfor med denne prosessen i timene videre. Om man ikke har tid til å gjøre det i gruppe får veisøkerne dette som hjemmeoppgave om man har nødvendige ferdigheter til å gjøre det selv.

Veileder  følger enkelt med på sin administrasjonsside i Karriereverktøy om den enkelte veisøker har skrevet inn navn på aktuelle yrker/utdanninger, har gitt poeng, har begrunnet poenggivningen på en skikkelig måte. De veisøkerne som ikke har gjort dette, har trolig ikke jobbet noe bevisst med valget sitt og står i fare for å gjøre et feilvalg ved at de overser viktige kriterier du burde ha tenkt på på forhånd, men som de oppdager i etterkant.

Veileder ser da enkelt hvilke veisøkere som gjør karrierevalg på bakgrunn av å ha jobbet med og reflektert rundt valget og de som ikke har gjort det og som bare gjør automatiske valg. De veisøkerne som ikke har jobbet med valget sitt kan det hende man velger å gi tettere 1-1 veiledning i fht. vurderingen av valget  siden de har høyest sjanse for feilvalg eller å være misfornøyd med valget etterpå.

Lykke til med bruken av Karriereverktøy i flerkulturell karriereveiledning, har du synspunkter på innholdet i denne artikkelen eller har forslag til forbedringer er jeg takknemlig for tilbakemeldinger.