Karriereveiledning i arbeidsinkludering

Hvordan bruke Karriereverktøy- arbeidsinkludering

Av Arne Svendsrud: arne.svendsrud@karriereverktoy.no

Karriereverktøy-Arbeidsinkludering Se her bedrer og sikrer kvaliteten på karrierevalget hos veisøkere ved NAV kontorer, arbeidsinkluderingsbedrifter, vekstbedrifter, IPS/SE-prosjekter og andre tiltaksleverandører til NAV ved at veisøkeren jobber aktivt med sitt eget valg i et engasjerende verktøy. Karriereverktøy er dybdemetodikk for å utvikle karrierekompetanse hos veisøkerne innen karriereknappene «muligheter og begrensninger» og «valg og tilfeldigheter» utviklet av kompetanse Norge. Karriereverktøy-arbeidsinkludering kan brukes i 1-1 prosesser, i gruppe, og som egenarbeid. Det vanligste er en kombinasjon. Veisøkeren får en enkel opplæring i bruken av Karriereverktøy av sin karriereveileder i gruppe, 1-1 eller på en digital plattform og bruker Karriereverktøy i sin egen valgprosess med den grad av oppfølging som er nødvendig i fht veisøkers språkferdigheter, samfunnsforståelse, digitale ferdigheter og kognitive ferdigheter. Bruken er alt fra stor grad av egenarbeid, til veisøkere hvor veileder kun bruker verktøyet i veiledningstimene uten at veisøkeren forholder seg til det tekniske. Veileder ser enkelt hvilke veisøkere som jobber med eget valg og hvem som ikke gjør det og hva kvaliteten på prosessen er. Det blir veldig enkelt å se hvilke veisøkere som har behov for tettere individuell oppfølging fra veileder for å sikre seg mot feilvalg.

Slik kommer du i gang med det praktiske: Først oppretter du en gruppe, så oppretter du veisøkere i gruppen. Du kan også opprette mange veisøkere på en gang om du jobber gruppebasert. Det gjør du enkelt ved at veisøkerne oppretter seg selv i karriereverktøy når du fysisk er inne i gruppen og underviser. Klikk på ? tegnet oppe til høyre når du er innlogget. Søk etter hjelpeartikkelen «la veisøkere i en hel gruppe opprette seg selv..» så finner du fremgangsmåten.

NB. Husk å gi tilgang til kun de delene du vil at veisøkerne skal bruke før du går inn i gruppen. Klikk på «øyetegnet» til høyre for gruppenavnet så velger du de aktuelle delene. Du kan når som helst gi tilgang til nye deler for hele gruppen.

Karriereverktøy kan brukes på forskjellige måter avhengig av veiledningsbehov og tidsramme du har for veiledningsprosessen. Karriereverktøy består av hovedsaklig tre deler: 1. Utforsking av interesser, utforsking av muligheter og ta et valg. Dette kan sees på som et verktøykasse og du bruker de ulike delene etter behov. Om du og veisøker har en klar forståelse av interesseområdene til veisøker kan dere hoppe over dette, men om det er uklart hvilke retninger interessene går bruker dere «spørsmål» eller «bilder» for å få en interessekode slik at dere ser hvilke retninger interessene går i. Dersom veisøkerens behov er å finne nye muligheter i form av å utforske yrker eller utdanninger som kan være aktuelle gjør dere det i «yrker og utdanninger» Dersom veisøker trenger å gjøre vurderinger i fht til et valg, og dette er særlig viktig i karriereveiledning innen arbeidsinkludering fordi mange har ulike helseutfordringer og annet som gjør at valg ikke er så lette å ta eller tidligere valg har vist seg å ikke fungere. Derfor blir det viktig å jobbe godt med selve valget for å unngå at veisøker kommer i nok en situasjon med ikke-mestring og blir gående fra tiltak til tiltak. Vurderinger i fht karrierevalg gjør dere i «mitt valg».

De enkleste delene å bruke med en veisøker som dekker sentrale deler av en karriereveiledningsprosess i arbeidsinkludering er delene: «spørsmål» eller «Bilder» , «interesseprofil» og «yrker og utdanninger» og eventuellt «Mitt Valg».

Bruk av spørsmål, interesseprofil og yrker og utdanninger i arbeidsinkludering

Det store problemet med karrierevalg i arbeidsinkludering er at valget ofte tas automatisk, på bakgrunn av heuristikker som er automatiske fremgangsmåter for å ta beslutninger. Et eksempel på dette er at veisøkere velger yrker eller utdanninger som de kjenner til fra før, eller yrker som de vet andre har valgt. Dette fører til en stor grad av feilvalg som ikke fungerer. For å motvirke dette slik at veisøkerne gjør mer fungerende karrierevalg er det viktig å eksponere seg for flere utdanninger/yrker og lære om disse. Karriereverktøy er designet for å gjøre den jobben effektivt og engasjerende for veisøkerne.

Denne eksponerings og læringsprosessen kan gjøres raskt, eller man kan bruke litt mer tid på den.

Læringsmål for delene spørsmål, interesseprofil og yrker og utdanninger:

– Kunne RIASEC systemet som et interessekompass for å få et språk på egne interesser og vite retningen på egne interesser

– kunne filtrere frem aktuelle yrker og utdanninger etter egen interessekode

– Kunne bli nysgjerrig på yrker og utdanninger ved å se på bilder (visuell interesseutvikling)

– Kunne finne god karriereinformasjon som gir rask og god læring om yrker og utdanninger

-Kunne reflektere over den karriereinformasjonen opp mot seg selv og vurdere hvor aktuellt et yrke eller en utdanning er.

Slik kan du gjøre det:

Spørsmål:

Dersom veisøker er god i norsk og har ok samfunnsforståelse og noe kjennskap til ulike yrker kan du bruke spørsmål(tekstbasert) til å utforske interesser og sette en interessekode. Veisøkerne fyller ut spørsmålsdelen (ca 10 min). Dette er en grundig måte å sette en interessekode på, men den er mer krevende enn å sette den ved hjelp av bilder.

Bilder:

Veisøkerne gjennomfører delen «Bilder» for å lage seg sin egen interesseprofil. (ca 10 min). Her kan veisøkere sitte alene og hjertemerke aktuelle bilder, om det ikke er en god løsning grunnet, språknivå, digitale ferdigheter, samfunnsforståelse osv kan veileder sitte sammen med veisøker, prate litt om det enkelte bilde og sammen hjertemerke aktuelle. Husk dere kan slutte når som helst og allikevel få en interessekode. Bildescreeningen inneholder 90 bilder, men man kan når som helst slutte, feks etter 30 bilder, om man har hjertemerket 2 eller 3 bilder kommer det opp en interessekode på bakgrunn av det. Dette er en mindre grundig måte å sette en interessekode på, men den krever lite språkforståelse eller kjennskap til ulike yrker for å kunne brukes på en bra måte.

Interesseprofil:

Veisøkerne går til delen interesseprofil. Hensikten er at veisøkerne skal vite hva som ligger i de ulike interesseområdene og kunne vite i hvilke av disse interesseområdene egne interesser går. Bruk gjerne linken til mer læring om interesseprofil (RIASEC) som ligger under interessefiguren. Her finner du en video om RIASEC på engelsk og norsk Se her . RIASEC systemet er det aller viktigste systemet du kan bruke i Karriereveiledning. Det kan sees på som den enkleste måten å forstå bredden i muligheter i det norske arbeidsmarkedet. På samme tid er det et system for å få et språk på og få retningen på egne interesser. Den enkleste varianten av karrierelæring her er at veisøkerne bare ser på teksten på siden og videoen på egen hånd (5 minutter) Men RIASEC er et hovedområde for Karrierelæring som kan utvides så mye man ønsker, Man kan reflektere over innholdet de ulike interessområdene i gruppen osv, Kjøre quiz ved å tippe koden på ulike yrker, kjøre quiz på interessekoden til kjendiser, be mennesker som kjenner en tippe i hvilke retninger en har interesser osv….

Yrker og utdanninger:

Hensikten med yrker og utdanninger er å sikre at veisøkeren gjennomfører en tilstrekkelig prosess med å eksponere seg for flere yrker og utdanninger enn de man kjenner til fra før eller blir kjent med via andre og annen tilfeldig læring. Ved å eksponere for ulike yrker og lære om disse blir ikke karrierevalget lenger ren automatikk. Om man vet om flere alternativer og innholdet i det er kunnskapsgrunnlaget større og valgene som taes blir bredere og bedre. En metafor på dette kan være kjøp av leilighet. » Når du skal kjøpe deg en leilighet er det lurt å ha sett på flere først. Kompetansen din om leiligheter blir større fordi du har noe å sammenligne med og det blir lettere å vurdere om den er noe for deg og om den er et godt kjøp» Akkurat på samme måte er det med valg av yrke også. Eller kanskje kjøp av bruktbil: » Når du skal kjøpe deg en briktbil er det lurt å ha sett på flere først. Kompetansen din om biler og hva du kan få blir større fordi du har noe å sammenligne med og det blir lettere å vurdere om den er noe for deg og om den er et godt kjøp» Akkurat på samme måte er det med valg av yrke også. Lær bort yrker og utdanninger til veisøkerne:

Lær bort yrker og utdanninger til veisøkerne:

-Lær veisøkerne hvordan de kan velge mellom fanene yrker og fanene utdanninger
-Lær veisøkerne hvordan de kan scrolle nedover og hjertemerke aktuelle yrker og utdanninger og vis at favorittene samler seg under hjertemerket over bildene
-Lær veisøkerne hvordan de kan bruke filtreringsmulighetene på venstre side for å avgrense alternativene, her kan man avgrense på utdanningsnivå og filtrere mer detaljert innenfor aktuelle interesseområder
-Lær veisøkerne hvordan de kan velge mellom fanen yrker og fanen utdanninger
-Lær veisøkerne at du kan utforske og lære om aktuelle yrker og utdanninger ved hjelp av linkene under hvert bilde
-Lær veisøkerne at de kan ta vare på relevant karriereinformasjon under hvert yrke/utdanning gjennom å klikke på blyanttegnet

Oppgavebibliotek – Karrierelæringsoppgaver for veisøkerne

I yrker og utdanninger i Karriereverktøy har du som veileder tilgang til et oppgavebibliotek med de mest effektive karrierelæringsoppgavene som du kan gi til veisøkere for å gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag om yrker og utdanninger. Som veileder kan du lage læringsoppgaver for en hel gruppe eller du kan gjøre det for enkeltveisøkere for det enkelte yrket/utdanningen. Hvis du gir komplekse oppgaver husk å merke de med 1, 2, 3 osv slik at det blir enkelt for veisøkeren å besvare de

Her har du eksempel på hva slike oppgaver kan være:

-Hva liker du best og hva liker du minst ved yrket? nevn minst 5 punkter, skriv detaljert.

-Hva trenger du å finne ut om yrket for å ta stilling til det er noe for deg, nevn minst 5 punkter, skriv detaljert

Klikk på ? tegnet oppe til høyre når du er logget inn, søk frem hjelpeartikkelen Oppgavebibliotek så ser du fremgangsmåten du som rådgiver bruker for å lage læringsoppgaver til elevene.

-Hjertemerk minst 3 yrker som kan være aktuelle for deg

-Utforsk de 3 yrkene gjennom å bruke linkene. Lim inn karriereinformasjon om yrkene i notatfeltet (lim inn linker og tekst).

– Besvar oppgavene som veileder har gitt deg

Veisøkerne begynner med disse oppgavene i gruppe for å lære seg fremgangsmåten, tidsbruken for å utforske en utdanning/yrke vil fort vekk være minimum 1 time for å få til noe læring som setter seg. Veisøkerne fortsetter derfor med denne prosessen på egen hand eller i samarbeid med veileder 1-1 videre. Etter å ha lært fremgangsmåten kan veisøkere som har digitale og språklige ferdigheter på jobbe med sin egen læringsprosess på egenhånd i Karriereverktøy om de har digitale og språklige ferdigheter til å gjøre det. Veileder følger enkelt med på sin administrasjonsside i Karriereverktøy om den enkelte veisøker hjertemerker 3-5 yrker, sjekker om veisøker har utforsket de hjertemerkede yrkene gjennom å samle karriereinformasjon og besvare de læringsoppgavene som er gitt. De veisøkerne som ikke har hjertemerket yrker og kan vise til noen læringsprosess kan ha et veiledningsbehov fordi karrierevalget deres mest trolig vil være preget av automatikk siden de ikke har eksponert seg for andre yrker/utdanninger og lært om de. Om veisøkere utforsker utdanninger kan det være viktig å utforske ikke bare utdanningene, men også yrket som utdanningene fører til. Særlig i de tilfellen hvor utdanningene fører til spesifikke yrker som f.eks, lærerutdanning eller ingeniørutdanning. For mange av veisøkerne er dette en tilstrekkelig prosess for å gjøre et mer gjennomtenkt valg. Det at veisøkeren har utforsket og lært om flere alternativer fører i seg selv at man velger vekk de dårligste alternativene. Om man ønsker at veisøkerne skal jobbe mer systematisk også med selve valget, kan man bruke «Mitt Valg».

Bruk av Mitt valg i arbeidsinkludering

Hvordan gjøre karrierevalg ? Problemet er at de fleste karrierevalg er automatiske. Dette blir enda mer tydelig om veisøker har liten kjennskap til samfunnet, arbeidsmarkedet og utdanningsmulighetene. Et tegn på automatisk valg er at veisøkere kommer opp med kun enkeltstående kriterier feks kun lønn som er viktig. Eller at ingen kriterier er viktige «alt er greit, jeg skal bare ha en jobb» – og veiledningsprosessen stopper opp. Det kan derfor være lurt at veisøkeren bruker tid på å gjøre konkrete vurderinger i fht valget i tillegg til den generelle læringen om ulike yrker og evt utdanninger. Hvordan gjøre et karrierevalg som er mer preget av gjennomtenkning og refleksjon. Måten mennesker kan gjøre et gjennomtenkt valg på når det er viktig er via vurderingskriterier. Her kan man bruke ulike metaforer, feks som denne: «Tenk at du skal kjøpe deg en leilighet, da vil vurderingskriterier være slike ting som pris, beliggenhet, antall rom, oppussingsbehov osv. I karriereveiledning følger vi samme prinsipp, men det vil være andre kriterier som brukes, for eksempel innhold i jobben, jobbmuligheter, reisevei, arbeidstid, osv.». Det er viktig å tenke at interesser bare sier noe om i hvilke retninger man kan finne aktuelle yrker og utdanninger. Selve valget er dypt personlig og gjøres via personlige vurderingskriterier. Vi kan skille mellom nødvendighetskriterier og +kriterier for karrierevalg. Nødvendighetskriterier er de kriteriene veisøkeren må ta hensyn til for at et valg skal fungere og ikke bli et direkte feilvalg, eksempler på dette kan være språkkrav, utdanningskrav, helseutfordringer, mestring osv. +kriterier er den typen kriterier som veisøkeren er opptatt av, men som ikke er strengt tatt avgjørende, men som vil gjøre valget litt bedre eller litt dårligere. Eksempler på slike kriterier kan være Lønnsnivå i yrket, utviklingsmuligheter, arbeidsmiljø osv. Mitt valg inneholder en systematisk måte som veisøkeren kan bruke for å gjennomføre et reflektert valg ved bruk av skreddersøm av vurderingskriterier tilpasset den enkelte. Før man bruker Mitt valg så er det mange som finner det nyttig å jobbe med ordsky som metode, snakk med gruppen om hvilke vurderingskriterier de mener bør vurderes før man tar et valg og lag en ordsky av det. Deretter tar du frem læringsressursen «Vurderingskriterium – liste» og gjennomfører karrierelæring og diskusjon rundt hvilke kriterier andre mennesker har funnet det nødvendig å bruk for å gjennomføre et godt valg. Dette gir dybdelæring ved at det tar utgangspunkt i veisøkers førforståelse før videre karrierelæring om temaet skjer.

Læringsmål

– kunne vite hvordan karrierevalg stort sett er automatiske og skjer via heuristikker

– kunne vite at et reflektert karrierevalg skjer via personlige vurderingskriterier

– Vite hvilke vurderingskriterier som er relevante for valg av yrke/jobb

– Vite hvilke vurderingskriterier som er relevante for valg av utdanning

– Kunne avgjøre hvilke vurderingskriterier som er viktig å bruke i eget valg, – både nødvendighetskriterier og +kriterier

-Kunne utforske, avgjøre og begrunne hvor godt et yrke/utdanning passer opp mot et vurderingskriterium

Slik kan du gjøre det.

Gi alle veisøkerne i tilgang til «Mitt valg» før du går inn i gruppen

Du kan gjerne forhåndsdefinere for hele gruppen hvilke vurderingskriterier e skal bruke. Slik gjør du det: Klikk helt til høyre for gruppen på adm siden, klikk «velg vurderingskriterier» Her kan du velge og skrive inn kriterier du ønsker gruppen skal bruke. Fordelen med det er at det blir lettere for veisøkerne å forstå mitt valg og komme i gang. Selv om du har forhåndsdefinert kriterier for en hel gruppe kan den enkelte veisøker fjerne og legge til egne kriterier

Veisøkerne går til delen mitt valg

-Be veisøkerne skrive inn navn på maks tre yrker som er aktuelle i feltet «skriv valgalternativ»
-Vis veisøkerne hvordan de vurderer de ulike alternativene ved å gi poeng fra 1-5. 1 er at yrket passer dårlig opp mot kriteriet og 5 er at yrket passer maks bra opp mot kriteriet.
-Vis veisøkerne hvordan de bruker kommentarfeltene for å begrunne poenggivningen.
-Lær veisøkerne opp i fremgangsmåter for å gjør vurderingen. Det er hvertfall fire viktige måter veisøkerne kan bruke: 1. veisøkerne vet det fra før og kan gjøre vurderingen, 2 veisøkerne klarer å finne ut gjennom å søke på nett. 3 veisøkeren kan snakke med en person som har den type jobb 4. veisøkerne kan snakke med leder på bedrift som ansetter det yrket
-Vis veisøkerne at de også kan skrive inn egne vurderingskriterier om noe mangler
-Vis veisøkerne at de også kan velge vurderingskriterier fra en ideliste ved å klikke på knappen «vurderingskriterium»
-Husk å be veisøkerne begrense antallet til de aller viktigste kriteriene, om man har noe særlig mer enn 5-6 kriterier blir det for overveldende.

Veisøkerne begynner med disse oppgavene i timen for å lære fremgangsmåten for å bruke mitt valg. Tidsbruken her vil være avhengig av hvor lett det er å vurdere, om veisøkerne må snakke med arbeidstakere som har samme type jobb eller studenter som går på studiet etc for å finne ut av temaet. Veisøkerne fortsetter derfor med denne prosessen i timene videre. Om man ikke har tid til å gjøre det i gruppe får veisøkerne dette som hjemmeoppgave om man har nødvendige ferdigheter til å gjøre det selv. Veileder følger enkelt med på sin administrasjonsside i Karriereverktøy om den enkelte veisøker har skrevet inn navn på aktuelle yrker/utdanninger, har gitt poeng, har begrunnet poenggivningen på en skikkelig måte. De veisøkerne som ikke har gjort dette, har trolig ikke jobbet noe bevisst med valget sitt og står i fare for å gjøre et feilvalg ved at de overser viktige kriterier du burde ha tenkt på på forhånd, men som de oppdager i etterkant. Veileder ser da enkelt hvilke veisøkere som gjør karrierevalg på bakgrunn av å ha jobbet med og reflektert rundt valget og de som ikke har gjort det og som bare gjør automatiske valg. De veisøkerne som ikke har jobbet med valget sitt kan det hende man velger å gi tettere 1-1 veiledning i fht. vurderingen av valget siden de har høyest sjanse for feilvalg eller å være misfornøyd med valget etterpå. Lykke til med bruken av Karriereverktøy i karriereveiledning i arbeidsinkludering, har du synspunkter på innholdet i denne artikkelen eller har forslag til forbedringer er jeg takknemlig for tilbakemeldinger.